Steinar Sørbøen Landbruksprodukter



Steinar Sørbøen Landbruksprodukter drives av Steinar og datteren Ingebjør Sørbøen. De leverer de meste av utstyr til sau. Se presentasjonvideo.


Hullrist
Hullrister er vårt ferskeste gulv. Vi la dette gulvet i en av våre egne sauebinger i vinter. Veldig fornøyde, og dette gulvet stilte mindre krav til kosting enn strekkmetall og kompositt. Les mer under gulv til sau og hullrister.




Orkla-Sørbøen for  fjøs og industri
Orkla-Sørbøen platene selger som aldri før, og er blitt mer og mer populære i norsk industri i tillegg til i fjøs.
Produktet har nå fått sin egen logo.

Nå også med not og fjør, skjult spikring!



Transportkasse for traktor
Ta en titt på Transportkassene for traktor, disse er hendige for transport av både storfe og småfe! Kassen kan senkes helt ned til bakkenivå, en stor fordel når en skal hente dyr hvor det ikke er tilgang til "påstigningsrampe". Veldig aktuell når vi snart står fremfor en ny høst med sank og sortering.



                                              

                                         INTERVJU FRA SAU OG GEIT


Rasjonell dyrehandtering


Steinar Sørbøen frå Ål i Hallingdal har 30 års erfaring som sauebonde og sauehusplanleggjar. Sau og Geit vitja han for å slå av ein ekte saueprat og høyra om han var viljug til å dela sine røynsler med andre.

Me trefte ein ekte praktikar som hadde greie på det han prata om og som nesten bobla over av tankar og idear om korleis praktiske gjeremål bør utførast på ein sauegard.

 

 Strekkmetall starta det heile
- Strekkmetall som golv til sau kom på syttitalet. Den gongen jobba eg i firmaet BTC som også selde sauehusinnreiingar. Det var lett å koma i kontakt med sauefolk. Mange var ute etter gode alternativ til trerister og tallegolv, minnes Steinar Sørbøen. Han fortel at BTC var blant dei første som kom med sauefjøsinnreiing av stål.
I dag samarbeider Sørbøen med eit svensk firma. Gründeren bak dette er sjølv sauehaldar med mange års erfaring med dyrehald.
- Eg tende på ideane hans. Målet har heile tida vore å ha gode ålmennkunnskapar om sauehald som driftsform – kort sagt å vera best på sau, seier den ivrige fagmannen i Ål.

 

Drenerande golv er framleis framtida
Steinar Sørbøen sverjar framleis til hus med drenerande golv. Han meinar at det er fleire forhold som tilseier at fjøs med drenerande golv er framtida.
- Dei fleste sauegardane i Norge har vanskar med å skaffa seg strøy til ein fornuftig pris. I framtida vil ein måtta rekna med at både halm og flis vil vere viktig som brensel og i produksjon av biodiesel. Dette må me rekna med vil pressa opp prisane på strøy. Dagens og framtidas gjødselprisar vil også favorisere god utnytting av husdyrgjødsla. Med drenerande golv kan ein få samla opp gjødsla effektivt. Tilset ein så vatn og køyrer den ut på jordet i lukka gjødselvogn får ein ei rasjonell handtering og god utnytting av gjødsla, meinar Sørbøen som seier at han aldri har sett sau som har vantrivst på strekkmetall.
- Dessutan så får dyra som går på strekkmetall ein naturleg klauvslitasje. At klauvene blir slitt medan dyra er inne om vinteren er absolutt best. Klauvskjering er ”brannsløkking”, og har sauene først fått feil beinstilling på grunn av forvokste klauver er det vanskeleg å få retta dette opp igjen, meinar han.


 
Lang innefôring
Steinar Sørbøen er, både som dyrehaldar sjølv og som seljar, oppteken av rasjonelle løysingar i sauehaldet.
- I motsetning til land lenger sør står sauene i Norge inne, eller blir fôra, 7-8 månader i året. Me er derfor avhengig av høg produksjon pr. søye for å betala kostnadane med den lange innefôringstida. Av den grunn treng dyra også ein del kraftfôr. Det er då nærliggjande å nytta same fôringsplassen både til grovfôret og kraftfôret. Med fôringsstasjonar og fri tilgang på grovfôr får ein alltid eit problem med fôrsøl og at golvet tettar seg ved fôringsstasjonane, seier Sørbøen som meinar at fullmekanisering av grovfôrhåndteringa vil koma for fullt. Han nemner i den samanheng både rullande fôrbrett og grovfôrutleggjarar som heng på skinner over fôrbrettet.

 

Drivegangar er viktig
Det tradisjonelle sauehuset med ein brei midtgang og fôrbrett ut til sidene frå denne, slik vi kjenner sauefjøsa frå dei siste 30 åra, meinar Sørbøen er blitt avleggs i dag. Han seier at to eller fleire fôrbrett langsetter heile huslengda, der det vert lagt til rettes for mekanisk utfôring, er framtida.
- Det vil også bli meir og meir vanleg med eigne drivegangar for dyra. Dette vil letta flyttinga av dyra mellom bingar og rasjonalisere arbeidet med veging og anna dyrehandtering. Dessutan unngår vi at dyra trakkar i og grisar til i fôret når vi har eigne drivegangar, som delvis kan vere eit problem når ein må nytta fôrbretta for å flytte sau mellom bingar. Slike driveganginnretningar, i kombinasjon med elektroniske vekter og elektroniske øyremerkjer, vil letta arbeidet med dyra mykje. Det blir stadig større flokkar der slikt utstyr er rekningssvarande. Ein person kan, med hjelp av slikt utstyr i kombinasjon med greitt opplagte drivegangar, gjera same jobben som ein tidligare var avhengig av fleir for å utføra. Dette kjem for fullt, meinar Sørbøen.

 

 

 Rasjonell dyrehandtering
- Dei same grindene som me brukar inne i fjøset under lamminga kan me også ta med ut, enten på heimebeitet eller til sankekvea, og laga eit like rasjonelt sorteringsopplegg der. Moglegheitene er mange. Berre ein planlegg godt og førebur ting rett er det berre moro å sortera dyr, seier Sørbøen ivrig og viser at det bur ein god seljar i han også.
- Eit sankelag kan i samband med skillinga laga eigne sorteringsanlegg. Utnyttar ein dagens elektronikkmoglegheiter rett kan ein, på ein enkel måte, sortere dyra både etter vekt og dyreeigar. Slaktemogne lam kan dermed gå rett på slakteriet, utan å vera innom garden. Fordelen med det er fleire; mindre dyrehandtering, ein sparar heimebeite til dei lamma som treng det mest og lamma kjem raskare ut i marknaden, seier Sørbøen.

 

 

Horisontale eller vertikale eteopningar?
Langsgåande eller vertikalt oppdelte frontar mot fôrbrettet har alltid vore eit brennheitt diskusjonstema blant sauebønder, der ein har brynt fordeler og ulemper mot kvarandre. Her skjer det stadig ei utvikling som gjer at tema aldri blir utdebattert.
- Langsgåande opningar, der ein kan justera nedste røyret for at lamma kan stikka hovudet inn under dette for å eta grovfôr, gjer at lamma ikkje hoppar så lett inn på fôrbrettet. Det er også veldig sikkert, slik at dei ikkje vert hengjande fast og kvelt, seier Sørbøen og legg til: - Det er heller ikkje meir problem med at dyra dreg fôret inn i bingen med denne løysinga, kontra vertikale opningar. Dessutan er det meir fleksibelt og ein kan sjonglere meir med tal dyr i bingen og tilpassa eteopninga etter storleiken på dyra.
Han framheld også same fordelen med rundballehekkar som har langsgåande eteopningar og som er sett saman av korte frontgrinder.
- Risikoen for kveling er då nærast null, i forhold til om ein har vertikale skilje mellom dyra. Eg undrar meg over at Mattilsynet ikkje har sett søkeljoset på dette, seier han.

 

 


Lammebingeskille
- Det er noko eg til slutt må visa deg, seier Sørbøen då Sau og Geit vitja han heime i sauefjøset.
- Drivegangane som blir så viktige i sauefjøsa framover kan ein effektivt utnytta som lammingsbingar der mora kan gå ut og inn, medan lamma dei første dagane ikkje kjem ut frå bingen. Ein treng med eit slikt system berre eit par korte grinder på tvers av drivegangen i tillegg til den spesielle lammebingeskillegrinda som dannar veggen mot drivegangen, seier han og demonstrerer korleis dette vil fungere. Med eit handgrep fjernar han ei plate og set opp to korte grinder, og vips så har han lammebingen klar. 
- Smart, seier han spørjande og legg til at her vil lamma ha det fredelig, tørt og varmt, om ein nyttar strøy oppå strekkmetallet, medan søya kan kome til både fôr og vatn saman med resten av dyra i bingen.Må byggja på eigne røynsler
Steinar Sørbøen fortel at han har reist mykje i utlandet og studert korleis dei innrettar seg med oppstalling og fôring av dyra der, men meinar at ein bør vere varsam med å etterlikne deira måte å løysa dette på.
- Forholda er delvis svært ulike frå våre. På Island brukar dei til dømes ikkje kraftfôr, og i Hellas og Frankrike dreiar det seg mest om mjølkesau. Det beste er å utvikla eigne system som høver for vår driftsform, hevdar Steinar Sørbøen etter 30 års erfaring i bransjen.

 

 

Tekst og foto: Arne Flatebø

 


   Publisert med WideCMS 4